Håndkraft: Referanseverdier for voksne og faktorer som har sammenheng med håndkraft

Abstract

Håndkraft: Referanseverdier for voksne og faktorer som har sammenheng med håndkraft Bakgrunn: Håndkraft er en markør på sykdom og generell funksjon, og er ofte brukt som utfallsmål i studier som evaluerer effekt av intervensjoner for å bedre aktivitetsutførelse. Referanseverdier for håndkraft målt med instrumentet Grippit har blitt publisert tidligere, men er basert på et sparsomt utvalg. Referanseverdier for pinsettgrep målt med Grippit er ikke tidligere publisert. Det er hevdet at faktorer som kjønn, alder, hånddominans, høyde, vekt, yrke og fritidsaktiviteter har innflytelse på håndkraft. Imidlertid er det behov for flere studier som kan dokumentere disse sammenhengene. Hensikt: 1) Å etablere referanseverdier for håndkraft og pinsettgrep i aldersgrupper for voksne og 2) å undersøke om personlige faktorer og aktivitetsmønster har sammenheng med håndkraft. Metode: Tverrsnittsstudie. For et mest mulig representativt utvalg ble 566 deltagere (315 kvinner og 251 menn), i alderen 20-95 år, rekruttert fra ulike arenaer som handlesentre, arbeidssteder, eldresentre og et sportssenter. Håndkraft og pinsettgrep ble målt i Newton (N) med det elektroniske instrumentet Grippit. Håndkraft og pinsettgrep ble beregnet for kjønns- og aldersdelte grupper i 10-års intervaller, det første intervallet for 20-29 år og det siste intervallet for 80+ år. Gjennomsnitt, SD og 95% konfidensintervaller (CI) av de målte kraftverdiene ble brukt for å beregne referanseverdier for maksimal-, gjennomsnitts- og sluttkraft. T-tester ble brukt for å sammenligne kraft i høyre og venstre hånd, og mellom høyre- og venstrehendte deltagere. En Pearson korrelasjonsanalyse ble utført for å undersøke sammenhengen mellom håndkraft og pinsettgrep. Multiple regresjonsanalyser ble utført for å beskrive sammenhengen mellom håndkraft og faktorer som korrelerte med håndkraft. Resultater: Mennene var sterkere enn kvinnene i alle aldersgrupper, og de sterkeste kvinnene var like sterke menn i 70-årene. Både kvinner og menn er sterkest i 30-årene, mens kraften avtar etter 40 år. Høyrehendte deltagere var signifikant sterkere i høyre hånd sammenlignet med venstre, for kraftgrep (p<0.001). Det ble ikke funnet forskjell i kraft mellom hendene for venstrehendte deltagere. Når det gjelder pinsettgrep er mennene sterkest i 40-årene, mens kvinner er sterkest i 20-årene. Både kvinner og menn opprettholder kraft i pinsettgrepet fram til 50 år. Det var sterk korrelasjon mellom kraftgrep og pinsettgrep for kvinner (r=0.64, p<0.001) og moderat korrelasjon for menn (r=0.547, p<0.001). Kjønn er sterkeste prediktor for håndkraft, med en forskjell i styrke på 216 N (B=216, p<0.001) mellom kvinner og menn. I de kjønnsdelte regresjonsanalysene var alder, høyde, vekt og regelmessig trening signifikante prediktorer for håndkraft for begge kjønn. Konklusjon: Håndkraft øker fra 20 år og begynner å synke fra 40 år. Menn er sterkere enn kvinner i alle aldersgrupper, og de eldre mennene er like sterke som kvinnene på sitt sterkeste. Det er en sterk sammenheng mellom håndkraft og kjønn, alder, høyde og regelmessig trening.